Det har blitt mange innlegg om steder vi har vært innom, men mellom alle disse stedene så har vi som regel lange dager eller flere døgn i sjøen. Dette innlegget er for de som kanskje er litt mer interessert seilingen på turen.
Etappene i sjøen er en veldig fin del av turen vår. Det er faktisk sånn at det tidspunktet på tur vi opplever mest harmoni i familien er det andre døgn i sjøen på slike etapper. Da er det ingen ting vi skal rekke eller ingen store forventninger til ting som skal skje. Alle koser seg med sitt og tiden går ganske så fort.
På vei ut fra Rabat 
Flere båter følger losen ut elven i lang rekke 
Lokale fiskere på brygga
Den lengste etappen så langt har vært denne uken fra Rabat i Marokko til Porto Santo rett nord for Madeira, en etappe på 480 nautiske mil (889 km). Det er et godt stykke i en båt som vanligvis holder en fart på 6 knop, eller 11 km/time. Denne etappen gikk derimot veldig fort da vi hadde gode vindforhold hele veien (7-10 m/s slør). Over de tre døgnene turen tok hadde vi en snittfart på 7 knop, I forhold til 6 knop som nevnt tidligere, så seilte vi den turen 11,5 timer fortere pga 1 knop ekstra. Små forskjeller gir store utslag over så lang tid 🙂
Etappen fra Rabat til Porto Santo. Et godt stykke Atlanterhav 🙂
Vi nevnte harmoni på sjøen andre dag, men første dag kan gjerne være litt mer utfordrene. Spesielt hvis vi går ut i litt sjø. Slik var det på ettermiddagen søndag, den første dagen på denne etappen. 1-2 meter bølger fra en retning og viden fra en anne gir litt rotete sjø som fort kan fremkalle sjøsyke. Da Live i tillegg hadde klart å få med seg den dårlig mage fra Marokko, ble det en skikkelig runde med oppkast på alle tre jentene. Det hjalp heller ikke på da en av rundene var nede i den ene lugaren 😦
Live helt slått ut i køya 
Ada litt blek og slapp av sjøsyke 
Sofie kom raskt over kvalmen 
Heidi klarte seg bra denne gangen 
Haugen med puter, klær og tepper som må vaskes 
Vasken til tørk dag 2
Andre dagen på turen var det til tider mye vind og en del krenging. Litt preget av runden med sjøsyke dagen før gjorde at alle sammen tilbrakte dagen i cockpit. Den eneste som koste seg med leking nede var Sofie.
Middag på skrå med skliduk under 
Otto og Sofie filosoferer litt over livet 
Glade jenter dag 3 
Sofie leker fint under alle forhold (det står på skrå her) 
Otto og Sofie drømmer om Karibien 
Klovnen vår 🙂 
Denne karen ble skyldt opp på dekk en morgen. Lurer litt på hva det er..
På dagtid går det litt om hverandre med hvem som har vakt og holder utkikk, men natten deler vi opp i 4 timers vakter som vi synes fungerer greit. På denne etappen tok Otto fra 20-21 tiden når alle gikk til ro frem til midnatt. Heidi hadde vakt fra 00 til 04, Otto igjen fra 04 til 08 og Heidi fra 08 til 12.
00 til 04 vakta setter igang brødbakemaskinen, mens 04 til 08 vakta fikser frokost med nybakt brød og kaffe til vaktbytte klokken 08. Jentene får legge seg når de vil og stå opp når de vil så lenge vi er i sjøen. På denne turen var alle klare for legging 21 og alle var opp igjen mellom 08 og 09 hver morgen. Egentlig en ganske god rytme.
Selv om det går på skrå og er litt bølgete så bruker vi den tiden det tar og lager ordentlig middag. Unntaket denne etappen ble første dag da middagslaging, sjøsyke og oppkast kom samtidig. Da ble det to poser med real turmat til middag…
Oppsummeringen da vi onsdag morgen lå på anker i havnen på Porto Santo var at det gikk veldig fint dette også selv om det til tider var en litt tøffere runde en hva vi har hatt tidligere. Rart hva man husker og hva man glemmer så fort man kommer frem 🙂
Sofie hopper fra rekkaA 
Mann-over-bord øvelse 
Ada i aksjon 
Porto Santo – Nydelig øy
Magisk seiltur 
Spennende å høre hvordan livet om bord fungerer under lange seilaser.Sjøsyke går heldigvis fort over når man kommer til land. Kos dere på Madeira! Vi har tatt båten på land og høststormene med plaskregn er i gang! Hilsen pappa
LikerLikt av 1 person