Et av høydepunktene på turen har hele tiden vært å komme til Afrika i egen båt. Det har vært en annerledes opplevelse enn det vi har opplevd så langt. På veien sydover har vi vært veldig usikker på hvilken by i Marokko som var enklest å seile til. Etter en del research og lesing av utallige seileblogger endte vi opp med å reise til Rabat. Havnen er fin, men det er litt grundt i utløpet til elven der den ligger, og blir det mer en to meter bølger fra Atlanterhavet så stenger de inn- og utseling. Det er en risiko for at man kan bli liggende «bølgefast» over en lengre periode. Vi tok likevel sjansen da værmelding så bra ut for den neste uken.

• 

• 

Rabat, som er hovedstaden i Marokko, er en forholdsvis stor by, men marinen ligger sentralt og det er gangavstand til det meste og veldig greit med både trikk og lokale roere som ror deg over elven for 2,50 dirham.

• 

• 

• 

Dagene i Rabat har blitt brukt til å utforske moskeer, medianen og gamlebyen. Det har også vært meget sosialt på brygga med flere barnefamilier fra Tyskland, Irland og Frankrike så både store og små har hatt en veldig hyggelig uke 🙂

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Etter at vi hadde sett de store turistattraksjonene var det på tide å utforske medinaen i Rabat.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Den eldste delen av Rabat, Kasbah of the Udayas, eller gamlebyen, var morsom å få med seg. Her har folk med ulik bakgrunn og reilogioner levd side om side i mange hundre år. Veggene males hvert år med blåmaling iblandet citrus for å holde myggen unna (det kunne vi trengt ombord i båten i marinaen også…)

Det var spennende å gå rundt i gatene der inne, men opplevelsen ble litt satt til side av mann som fulgte etter oss og som plutselig var vår guide! På slutten av turen (som tok under 30 minutter) krevde han en betaling på 270 dirham (nesten 300 kroner). Etter mye diskusjoner, og en av kompisene hans som stirret på oss fra et gatehjørne på nedsiden endte vi med å betale 120 dirham. I etterkant har vi lært at det ikke hadde vært noe problem å bare gå fra det hele uten å betale selv om det hele virket litt truende der og da. Utover denne ene hendelsen møtte vi kun blide og hjelpsomme marokoanere over alt.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Vi ble i Rabat en hel uke og har også hatt mye tid til å kose oss i marinaen. Jentene prøvde seg på å tegne paradis med kritt, men det viste seg å være litt over «streken». Vaktene ba de pent om å slutte å tegne, men de fikk lov til å leke med det de hadde laget. En time senere hadde vaktene prøvd å fjerne krittet med vann..

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

•